De fleste av oss har ett eller flere ekstremvær friskt i minne. Siden 1995 har 57 ekstremvær blitt varslet i Norge. Men var Dagmar i 2010 eller 2011? Og hvilket fylke er hardest rammet av uvær? Og hvorfor i all verden har stormene navn? I Stormarkivet får du svaret. Naviger med piltaster, sveip på mobil og nettbrett eller velg stormnavn.
De fleste av oss har ett eller flere ekstremvær friskt i minne. Siden 1995 har 57 ekstremvær blitt varslet i Norge. Men var Dagmar i 2010 eller 2011? Og hvilket fylke er hardest rammet av uvær? Og hvorfor i all verden har stormene navn? I Stormarkivet får du svaret. Naviger med piltaster, sveip på mobil og nettbrett eller velg stormnavn.
Slik ser stormene ut
Legger man alle stormene oppå hverandre i et kart, ser Norge slik ut. Se Stormarkivet på desktop eller ipad for å se hver enkelt storm hver for seg i kartet.
Hvorfor navn?
Meteorologisk institutt (MET) navngir uvær fordi det av erfaring er enklere å huske navn enn tekniske termer eller nummerering. Å gi uværet navn gjør det enklere å skille det ene uværet fra det andre, når stormene står i kø. I Norge begynte vi å gi navn til uværene i 1995, og først ut var Agnar i oktober 1995. På verdensbasis var alle uvær av feminin art i starten, men siden 1979 har det vært tradisjon for å benytte både manns- og kvinnenavn på tropiske uvær. Og da fortrinnsvis annenhver gang mann og kvinne. I Norge er det meteorologene på Meteorologisk institutt som har det nasjonale ansvaret for å varsle om ekstreme værsituasjoner, og setter navn på uværene. Navnene som blir brukt er korte, enkle å si og lette å skille fra hverandre. Den første til å sette navn på ekstreme værsituasjoner, sies å være en australsk meteorolog. Han benyttet anledningen til å oppkalle uværene etter politikere han likte dårlig.
Kilde: Meteorologisk institutt
Hvorfor navn?
Meteorologisk institutt (MET) navngir uvær fordi det av erfaring er enklere å huske navn enn tekniske termer eller nummerering. Å gi uværet navn gjør det enklere å skille det ene uværet fra det andre, når stormene står i kø. I Norge begynte vi å gi navn til uværene i 1995, og først ut var Agnar i oktober 1995. På verdensbasis var alle uvær av feminin art i starten, men siden 1979 har det vært tradisjon for å benytte både manns- og kvinnenavn på tropiske uvær. Og da fortrinnsvis annenhver gang mann og kvinne. I Norge er det meteorologene på Meteorologisk institutt som har det nasjonale ansvaret for å varsle om ekstreme værsituasjoner, og setter navn på uværene. Navnene som blir brukt er korte, enkle å si og lette å skille fra hverandre. Den første til å sette navn på ekstreme værsituasjoner, sies å være en australsk meteorolog. Han benyttet anledningen til å oppkalle uværene etter politikere han likte dårlig.
Kilde: Meteorologisk institutt
Terminologi
Ekstremvær: Meteorologisk institutt definerer ekstremvær som en situasjon hvor kraftig vind, kraftig nedbør, høy vannstand eller stor snøskredfare kan føre til at liv og verdier går tapt om ikke samfunnet er spesielt forberedt på situasjonen. Været må dessuten berøre et stort område; for eksempel et fylke. Kilde: Helge Tangen, regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge, 2012
Storm: Når vinden har en styrke mellom 20,8 m/s (75 km/t) og 32,6 m/s (117 km/t). Storm blir delt inn i tre ulike styrker: liten storm, full storm og sterk storm. Se Beauforts vindskala for mer informasjon.
Orkan: Den sterkeste av alle vindkategorier. Orkan er vind der farten overstiger 32,6 m/s eller 117,36 km/t, på et gjennomsnitt over en periode på ti minutter.
Stormflo: Oppstår når påvirkning fra været gjør vannstanden ekstra høy. Særlig lufttrykksendring og vind påvirker vannstanden. Vinden presser vannet inn mot land, slik at man får en oppstuing av vann ved kysten.
Flom: Når det oppstår oversvømmelse langs en elv eller rundt en innsjø. Skadeflom er når det oppstår ødeleggelser i forbindelse med flom. De vanligste grunnene til flom i Norge er kraftig regnvær, langvarig regnvær, omslag til varmt vær når det er mye snø som smelter raskt eller regnvær samtidig med snøsmelting.
Kilde: Meteorologisk institutt
Terminologi
Ekstremvær: Meteorologisk institutt definerer ekstremvær som en situasjon hvor kraftig vind, kraftig nedbør, høy vannstand eller stor snøskredfare kan føre til at liv og verdier går tapt om ikke samfunnet er spesielt forberedt på situasjonen. Været må dessuten berøre et stort område; for eksempel et fylke. Kilde: Helge Tangen, regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge, 2012
Storm: Når vinden har en styrke mellom 20,8 m/s (75 km/t) og 32,6 m/s (117 km/t). Storm blir delt inn i tre ulike styrker: liten storm, full storm og sterk storm. Se Beauforts vindskala for mer informasjon.
Orkan: Den sterkeste av alle vindkategorier. Orkan er vind der farten overstiger 32,6 m/s eller 117,36 km/t, på et gjennomsnitt over en periode på ti minutter.
Stormflo: Oppstår når påvirkning fra været gjør vannstanden ekstra høy. Særlig lufttrykksendring og vind påvirker vannstanden. Vinden presser vannet inn mot land, slik at man får en oppstuing av vann ved kysten.
Flom: Når det oppstår oversvømmelse langs en elv eller rundt en innsjø. Skadeflom er når det oppstår ødeleggelser i forbindelse med flom. De vanligste grunnene til flom i Norge er kraftig regnvær, langvarig regnvær, omslag til varmt vær når det er mye snø som smelter raskt eller regnvær samtidig med snøsmelting.
Kilde: Meteorologisk institutt
Beauforts vindskala
Sir Francis Beaufort var irsk hydrograf og offiser i den britiske marinen. I 1806 satte han navn på vindens styrke. Denne skalaen brukes i dag i all vanlig værvarsling.
| Styrke | m/sek | knop | km/t | Beskrivelse |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 0.3-1,5 | 1-3 | 1-5 | Flau vind |
| 2 | 1.6-3.3 | 4-6 | 6-12 | Svak bris |
| 3 | 3.4-5.4 | 7-10 | 13-19 | Lett bris |
| 4 | 5.5-7.9 | 11-16 | 20-27 | Laber bris |
| 5 | 8.0-10.7 | 17-21 | 28-37 | Frisk bris |
| 6 | 10.8-13.8 | 22-27 | 38-49 | Liten kuling |
| 7 | 13.9-17.1 | 28-33 | 50-61 | Stiv kuling |
| 8 | 17.2-20.7 | 34-40 | 62-74 | Sterk kuling |
| 9 | 20.8-24.4 | 41-47 | 75-88 | Liten storm |
| 10 | 24.5-28.4 | 48-55 | 89-102 | Full storm |
| 11 | 28.5-32.6 | 56-63 | 103-117 | Sterk storm |
| 12-17 | over 32.6 | over 63 | over 117 | Orkan |
Beauforts vindskala
Sir Francis Beaufort var irsk hydrograf og offiser i den britiske marinen. I 1806 satte han navn på vindens styrke. Denne skalaen brukes i dag i all vanlig værvarsling.
| Styrke | m/sek | knop | km/t | Beskrivelse |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 0.3-1,5 | 1-3 | 1-5 | Flau vind |
| 2 | 1.6-3.3 | 4-6 | 6-12 | Svak bris |
| 3 | 3.4-5.4 | 7-10 | 13-19 | Lett bris |
| 4 | 5.5-7.9 | 11-16 | 20-27 | Laber bris |
| 5 | 8.0-10.7 | 17-21 | 28-37 | Frisk bris |
| 6 | 10.8-13.8 | 22-27 | 38-49 | Liten kuling |
| 7 | 13.9-17.1 | 28-33 | 50-61 | Stiv kuling |
| 8 | 17.2-20.7 | 34-40 | 62-74 | Sterk kuling |
| 9 | 20.8-24.4 | 41-47 | 75-88 | Liten storm |
| 10 | 24.5-28.4 | 48-55 | 89-102 | Full storm |
| 11 | 28.5-32.6 | 56-63 | 103-117 | Sterk storm |
| 12-17 | over 32.6 | over 63 | over 117 | Orkan |
Værrekorder
Temperatur
Lufttemperatur - varmest: 35,6 Nesbyen, Buskerud 20. juni 1970
Lufttempratur - kaldest: -51,4 Karasjok, Finnmark 1. januar 1886
Sjøtemperatur - varmest: 24,1 Færder fyr, Vestfold 10. august 1975
Sjøtemperatur - kaldest: -3,8 Lindesnes fyr, Vest-Agder 15. februar 1966
Nedbør
Størst døgnnedbør 229,6 mm Indre Matre, Hordaland 26. november 1940
Størst månedsnedbør 1190 mm Grøndalen, Sogn og Fjordane Januar 1989
Høyeste og laveste årsnedbør
Høyest: 5596 mm Brekke i Sogn 1990
Lavest: 65 mm Hjerkinn 1914
Største snødybde: 585 cm Grjotrusti, Hordaland 3. april 1918
Vind
Sterkeste registrerte middelvind (1957 - dd.):
45,6 m/s Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane
26. desember 2011 46,0 m/s Svinøy fyr, Møre og Romsdal 1. januar 1992
Sterkeste registrerte vindkast (1957 - dd.):
64,7 m/s Juvasshøe, Oppland 26. desember 2011 62,0 m/s
Svinøy fyr, Møre og Romsdal 1. januar 1992 60,1 m/s
Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane 3. januar 2000
Kilde: Wikipedia
Værrekorder
Temperatur
Lufttemperatur - varmest: 35,6 Nesbyen, Buskerud 20. juni 1970
Lufttempratur - kaldest: -51,4 Karasjok, Finnmark 1. januar 1886
Sjøtemperatur - varmest: 24,1 Færder fyr, Vestfold 10. august 1975
Sjøtemperatur - kaldest: -3,8 Lindesnes fyr, Vest-Agder 15. februar 1966
Nedbør
Størst døgnnedbør 229,6 mm Indre Matre, Hordaland 26. november 1940
Størst månedsnedbør 1190 mm Grøndalen, Sogn og Fjordane Januar 1989
Høyeste og laveste årsnedbør
Høyest: 5596 mm Brekke i Sogn 1990
Lavest: 65 mm Hjerkinn 1914
Største snødybde: 585 cm Grjotrusti, Hordaland 3. april 1918
Vind
Sterkeste registrerte middelvind (1957 - dd.):
45,6 m/s Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane
26. desember 2011 46,0 m/s Svinøy fyr, Møre og Romsdal 1. januar 1992
Sterkeste registrerte vindkast (1957 - dd.):
64,7 m/s Juvasshøe, Oppland 26. desember 2011 62,0 m/s
Svinøy fyr, Møre og Romsdal 1. januar 1992 60,1 m/s
Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane 3. januar 2000
Kilde: Wikipedia
Når Ivar og Dagmar treffer land
Første juledag 2011 var Gunnhild Øksne (bildet) og familien akkurat ferdig med julemiddagen da de hørte hvordan det begynte å blåse opp utenfor. 800 dekar med produktiv skog stod ubeskytta der ute. Les hvordan det gikk med familien fra Bjørkedalen i Sunnmørsposten på nett og papir.
Test din værkunnskap!
Ta Sunnmørspostens værquiz og sjekk hvor mye du kan om ekstremvær, årstall og værterminologi!
Når Ivar og Dagmar treffer land
Første juledag 2011 var Gunnhild Øksne (bildet) og familien akkurat ferdig med julemiddagen da de hørte hvordan det begynte å blåse opp utenfor. 800 dekar med produktiv skog stod ubeskytta der ute. Les hvordan det gikk med familien fra Bjørkedalen i Sunnmørsposten på nett og papir.
Test din værkunnskap!
Ta Sunnmørspostens værquiz og sjekk hvor mye du kan om ekstremvær, årstall og værterminologi!