Hvem er Jesus for deg?

Stadig færre nordmenn har troen på Jesus Kristus som en viktig del av sitt liv. Like fullt feires det jul som aldri før – en kristen høytid til minne om hans fødsel for over 2000 år siden.

Liebgard Andersen
77 år, Ålesund
– Han var et eksempel til etterfølgelse. Ikke ute etter materielle goder eller redd for å dø hvis det var nødvendig for et godt formål. Han var veldig skriftlærd. Men om han var Guds sønn? Vi er alle Guds barn. Jesus var ikke mer Gud enn oss andre.

Anette Kristianslund
21 år, Sarpsborg
– Jesus betyr alt for meg, på en måte. Livet mitt hadde ikke vært det samme uten ham. Jesus er en bestevenn for meg. En som alltid er der, og som kan hjelpe meg når livet er vanskelig. Jesus gir meg kjærlighet, oppmuntring og glede.

Diriye Hassan
30 år, Somalia/Ålesund
– Jeg kjenner ikke historien om Jesus, men jeg har hørt om ham. Jeg er muslim og har ingen Jesus. Men jeg tror på Gud.
– Allah har ingen familie, barn eller kone. Jeg tror ikke at Jesus kan være sønn av Gud.

Per Egil Ervik
80, Ålesund
– Jesus er verdens frelser for meg. Og han betyr ganske mye for meg. Jeg er sånn passelig kristen. Det er barnelærdommen min. Jeg hadde kristne foreldre.

Malin Nygård
18 år, Haram
– Jesus er han som lå i krybba. Og er det ikke derfor vi feirer jul, da - fordi han ble født?
– For meg er Jesus bare en mann som har levd i Kristus-tida.

Erika Ulstein
17 år, Ålesund
– For meg er Jesus en som gjorde mirakler og fikk folk til å tenke over hva annet som finnes enn det de kunne se. Han er Guds sønn, en som har skapt håp og vist vei – og et stort forbilde for mange. Det er fastslått at han virkelig har levd. Men jeg tror ikke på Gud og Jesus før jeg har erfart det selv.

Rigmor Eriksen
71 år, Ålesund
– Jesus er en trygg forankring. Jeg tror han er verdens frelser. Han er en stor hjelp i en vanlig hverdag. Jeg tror ikke livet hadde vært så lett om jeg ikke hadde den forankringen.

Andreas Havnegjerde
28 år, Sula
– Vi snakker aldri om Jesus hjemme, men vi tror på ham. Jeg tror på historien om Jesus, og at det er sant at han har levd.
– Jeg er egentlig veldig nysgjerrig på Jesus, og skulle gjerne visst mer om ham.

Einar Gustafson (66), Ålesund
– Han er bursdagsbarnet. For meg betyr Jesus absolutt ingenting. Han betydde vel noe i sin samtid, som en revolusjonær, Han var det vi i dag ville ha kalt for en «raddis». Det var flott, det skal Jesus ha. Men hvilke meninger han hadde, er slettet ut hos meg. Og jeg kan ikke erindre å ha hatt noe forhold til historia om ham.

– Jeg er ikke vokst opp med ham. Han ble aldri omsnakket hjemme, men vi ble påtvunget litt om ham av lærere på skolen.

– Som 12-13-åring var jeg nysgjerrig på ham. Da leste jeg Bibelen fra perm til perm. Men Jesus som person har ikke betydd noe som helst for meg, enkelt og greit.

Trond Fredriksen (39), Ålesund
– Hvem Jesus er for meg? Oi! Det var et veldig godt, men samtidig vanskelig spørsmål.

– Jeg har i grunnen ikke noe særlig forhold til Jesus. Han er jo en veldig viktig del av samfunnet vårt, ikke minst at det er mange høytider bygd rundt ham. Spesielt jula er ei god tid, synes jeg. Men den er også vanskelig for noen.

– Jeg er ikke så sterk i troa. Jeg er medlem av kirken, men kona mi er ikke det. Vi giftet oss humanetisk.

– Hva om Jesus var en fotballspiller på ditt lag, hvor ville du ha plassert ham på banen?

– Det måtte ha vært som nummer 10. Offensiv midtbane i fri rolle. Han hadde også hårsveisen til den plassen, slik jeg ser ham for meg.

Eva Vinje Aurdal (59), Ålesund
– Jesus var et menneske som visselig har levd. Han var en utrolig spennende person, som vi er opptatt av 2.000 år etter. Jesus var en opprører og svært radikal i sitt religiøse budskap. Han kjempet for de undertrykte; kvinner, sjuke og utstøtte. Jesus er et eksempel til etterfølgelse og stor inspirasjon i kampen mot undertrykkelse og urettferdighet.

– Jeg tror også at Jesus var Guds sønn. Min tro på ham stemmer langt på veg med kirka sin Jesus. Jeg har et personlig forhold til Jesus, og jeg løsriver ikke hans rolle som Guds sønn fra den personen han var her på jorda.

– Det Jesus sa, og det han står for, skal vi strekke oss etter. Hans verdigrunnlag og leveregler gjelder også for meg.

Sissel Basso (45), Giske
– For meg er Jesus en historisk person. Jeg tror ikke på jomfrufødsel eller så mye av historia i Bibelen.

– Jesus er en figur som jeg har hørt om i oppveksten, men som jeg ikke har et personlig forhold til.

– Men Jesus representerer kanskje den fineste delen av kristendommen. Han høres ut som en snill person som gjorde de positive tingene, mens Gud truet med straff for ditt og datt.

– Selv om jeg er humanetiker, så har jeg feiret jul siden jeg ble født. Det at jeg ikke tror på noe overnaturlig, skal ikke få ødelegge min rett til å feire jul sammen med familien min.

– Jula er noe annet enn før. Vi må få feire den som vi vil.

Amma Odeibea Kwaasi-Eide
35 år, Ålesund/Ghana
– Jesus er min frelser. Han er begynnelsen og slutten. Han er svaret på våre bønner, og gir oss håp. Jeg ber hver morgen til Jesus.

Rannveig Kjemphol
38 år, Ålesund
– Jesus er en barndomstrygghet. En som var en trygghet da vi var små. Nå er han litt mer fjern. Jeg tenker ikke så mye på ham i dag. Han er blitt litt mer fjern. Han er et forbilde som ligger der i bakgrunnen. En påminner om å gjøre gode handlinger og være et godt menneske.

Hilde Breivik
53 år, Ålesund
– Han har ingen betydning for meg. Det som betyr noe, er at folk er medmennesker som bryr seg og ikke tråkker på folk som ligger nede. Jesus er ei veldig god vandrehistorie, som det er mange versjoner av. Hva som er rett og galt av det som står i Bibelen, er ikke godt å si.

Nadine Zaphira Røyseth
25 år, Ålesund
– Jeg har ikke noe forhold til Jesus. For meg er jula nisser og familie. Jeg tror ikke på Jesus og har meldt meg ut av kirka. Jeg tror på at folk skal være gode mot hverandre, uansett hvilken religion de tror eller ikke tror på.

Petra Honningsvåg
79 år, Selje
– Jesus er min frelser. Guds ord er sannheten og skriftene går i oppfyllelse. Jesus har talt til meg. Jeg lurte på noe og åtte dager senere fikk jeg svar. Da hørte jeg en tydelig stemme. Om det var Den hellige Ånd eller en engel, er ikke godt å vite. Men svaret hjalp meg.

Jakob Vik Vartdal
18 år, Giske
– Hvem Jesus er for meg, er jeg ikke helt sikker på. Jeg har ikke tenkt så mye over det. Men han var i alle fall en meget veldedig fyr. Jeg er litt imellom, og har både tro og tvil. Jula er ei praktisk oppsatt høytid. Jesus ble vel født på sommerstid.

Lena Alvestad
12 år, Haram
– Vi feirer julaften fordi Jesus ble født. Jeg bruker å tenke på ham på julaften og i påska. Jeg vet ikke helt om Jesus virkelig fantes, når det finnes så mange historier. Men han har i hvert fall bursdag og det er ham vi feirer i jula.

Nataliya Golovatyuk
38 år, Ålesund/Ukraina
– Jesus er for meg en som bor oppe i Himmelen. Jeg er ikke så religiøs, og går ikke i kirken. Men jeg respekterer Jesus. Og jeg tror på ham. For meg er jula en tid for å være sammen og ha det godt i lag med familien og slektninger.

Jens Terje Johnsen (69), Herøy
– Han er det kjente i alt det ukjente – som bestefaren var det i ungdomsårene, han med den hvite barten og det romslige, trygge fanget.

– Han er forbildet og veiviseren når jeg vakler mellom prinsippene og mine påtrengende kortsiktige behov.

– Han gir meg lyst til å bli med i fakkeltoget for dem som lider under urett og ondskap.

– Han er flyktningbarnet fra Betlehem og smertenes mann fra Golgata og vennen med den alltid så lyse morgenhilsenen fra Påskemorgen.

– Han er Guds bilde i min verden. Han skal sørge for alle små – også for dem jeg går forbi.

– Jeg gleder meg til å oppleve julegleden nå på ny!

Inger Harrington (69), Brasil/Ålesund
– Da jeg endelig fikk rotet meg fram til Jesus, så lyste han opp livet mitt og gjorde meg til et annet menneske. Et som ikke er redd lenger, for regninger, ulykker eller død. Dette er vekke, på grunn av mitt møte med Jesus.

– Jeg snakker med ham mange ganger om dagen. Helst i dusjen, for da regner det både på innsiden og på utsiden. Og jeg tar ham med på råd.

– Jeg har ikke noe spesielt bilde av Jesus som en hvitkjortlet mann. Sjelen hans tilhører Gud. Han er Guds sønn og noe mektig.

– Uten Jesus, så er jeg ingenting. Da er det fritt fram for ondskapen. For meg er Jesus en livredder.

Terje Sporsem (40), Oslo/Ålesund
– Jeg ser på Jesus som en omtenksom og empatisk fyr som reiste rundt på turné for å spre et budskap, mer enn at han er en frelser sendt fra Gud. Han hadde bra folk rundt seg som likte ham og skrev og fortalte fantastiske historier om ham etter at han døde. Historien om Jesus er en fin historie, som du får mange varianter av i Bibelen. Han har i alle fall sørget for at vi får ganske mange ferier.

– Det er fascinerende at så mange vier sitt liv til å etterleve en godhjertet, palestinsk snekker. Om han kom tilbake i Norge i 2016 hadde Facebook vært full av kommentarer som: «Korfor skal han komme hit til Norge og høste fruktene av vårt velferdssamfunn som JEG har skattet for i en mannsalder!!? Få Sylvi til å sende ham hjem med første fly!»

Tale Fiskerstrand Gjørtz (26), Oslo/Ålesund
– Jeg er ikke personlig kristen, så Jesus for meg er en figur i Bibelen jeg forbinder med jul og påske, to høytider jeg er fryktelig glad i.

– Ferie, familie, julenisser, adventskalender, påskekyllinger og påskefjellet. Dette er ting jeg liker veldig godt, og som jeg assosierer med Jesus – selv om jeg ikke har et personlig forhold til ham.

– Jeg tror Bibelen er en bok først og fremst myntet på tidsepoken den var skrevet i. Om Jesus er en fiktiv person eller om han virkelig har levd, føler jeg ikke at jeg har et svar på. Jeg vet ikke nok til å gjøre meg opp en mening om det.

– Men historien om Jesusbarnet og jula er hyggelig. Mye av det Jesus står for, er gode verdier – som for eksempel nestekjærlighet.

– Jesus som historisk person var en ganske kul kis. Det er mye positivt i hans liv og lære. Han var en fyr på utsiden, en radikaler som blant annet prediket ikke-vold. Digger du Ghandi eller Arne Næss, så digger du Jesus, sier Frank Aarebrot (69), valgforsker og professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

– Men om Jesus også er frelser og Guds sønn, er et annet spørsmål, som ikke er gjenstand for viten. Det blir et spørsmål om tro og en personlig greie den enkelte må ta stilling til, mener Aarebrot.

Agnostiker og kirkemedlem
Aarebrot er selv agnostiker. Som vitenskapsmann slutter han seg ikke til troen på den metafysiske (overnaturlige) Jesus Kristus. Fordi han umulig kan vite hva som er sant i spørsmål om Gud og et liv etter dette.

Like fullt er Frank Aarebrot fortsatt medlem av Den norske kirke. En utmeldelse ville ha vært et trosutsagn i seg selv. Han er jo en del av en kristen kultur. Og så handler det litt om dovenskap.

– Kirken på sitt beste minner folk på å ikke være egoistiske, men være gode mot hverandre og tenke mindre materialistisk. Men så er det en del pinlige diskusjoner der, om kvinnfolk og homofiles plass i kirkerommet.

– Min sans for Kirkens Nødhjelp og Kirkens Bymisjon er mye av grunnen til at jeg holder meg innenfor, sier Aarebrot.

• Den sentrale skikkelsen i kristendommen.
• Fødselsår usikkert. Levde i Galilea frem til cirka år 30.
• Ifølge kristen teologi og tro er Jesus Guds sønn, og gjenoppstod fra døden.
• Dette for å gjenforene Gud og mennesker og for å fri menneskene fra evig fortapelse.
• I de fleste trosretninger innen kristendommen inngår Jesus i Den hellige treenighet sammen med Gud Fader og Den Hellige Ånd.
Kilder: Store norske leksikon/Wikipedia

Religiøsitet i forandring
Han forklarer en utvikling der kirken opplever flere utmeldinger – og står i en stadig sterkere skvis mellom ikke-troende og de bibeltro – som resultat av en lang prosess.

– Religiøsitet har betydd forskjellige ting til ulike tider. På 1500-tallet, i seinmiddelalderen, var troen kollektivistisk. Alle som levde i kristenheten var per definisjon kristne. Den metafysiske religionen var altomfattende, forteller Aarebrot.
Religiøsitet har betydd forskjellige ting til ulike tider

Det store jordskjelvet i Lisboa i 1755 skapte rystelser innad i kirken, og satte dype spor i europeisk åndsliv. Over 30.000 mennesker døde i skjelvet, eller av en etterfølgende tsunami som skylte inn over byen.

Hendelsen i den portugisiske hovedstaden skjedde på formiddagen den 1. november, da Allhelgensdag ble feiret i kirkene og mange var samlet til messe.

Den vanlige forklaringen på den tid var at jordskjelv og andre naturkatastrofer var Guds straff over menneskenes syndige liv. Men nå tok mange til orde mot dette, og søkte kunnskapsbaserte forklaringer på katastrofen.

• Religion med grunnlag i Jesu liv og forkynnelse.
• Den største av verdensreligionene, med rundt to milliarder tilhengere.
• Opplever tilbakegang i den vestlige verden, men framgang i Afrika og Asia.
• Delt i ulike kirkesamfunn, de største er den romersk-katolske, den ortodokse, den anglikanske og de protestantiske (evangeliske) kirker.
• Den norske kirke (evangelisk-luthersk/protestantisk). er det største trossamfunnet i Norge. Var inntil 2012 statens offentlige religion.
• 3,8 millioner nordmenn er medlemmer, nær 73 prosent av befolkningen.
Kilde: wikipedia/SSB

Opprør mot kirken
Det ble et opprør mot kirkens forklaringsmodell, der blant andre den franske forfatteren Voltaire gikk ut og sa at dersom jordskjelvet i Lisboa var Guds verk, så måtte han være «en ondskapsfull jævel», forteller Aarebrot.

Opplysningsfilosofenes religionskritikk og humanismens praktiske og fornuftsfremmende livsholdning tiltok. Og naturvitenskapens rolle ble raskt viktigere.

– Det ble en bevegelse som fikk sin utløsning på 1800-tallet med Charles Darwins verk om artenes opprinnelse, sier Aarebrot.

Kirken motsatte seg utviklingslæren, og kristendommen og troen ble individualisert. Siden har naturvitenskapen gjort kvantesprang. I dag kan vitenskapen forklare så uendelig mye mer enn hvordan jordskjelv oppstår, sånn rent fysisk.

– Dess større den vitenskapelig erkjennelsen har blitt, og mengden av det forståelige øker, dess trangere har rommet «bortenfor fysikken» blitt, sier Aarebrot.

Dagens fremvekst av nyreligiøsitet, spirituelle og alternative strømninger i et stadig mer sekularisert samfunn, forklarer han slik:

– Alternativmesser med krystallterapeuter og tarotkort har å gjøre med at folk ikke gidder å sette seg inn i vitenskapelige erkjennelser.

– Folk har behov for det metafysiske selv når fysikken kan forklare så mye. Var du dårlig i matte på skolen, så søker du gjerne noe enklere enn komplekse naturvitenskapelige forklaringer. Metafysikken er blitt en enkel løsning for mange.
Folk gidder ikke sette seg inn i vitenskapelige erkjennelser

Kirken i Facebook-alderen
Ifølge Aarebrot har Den norske kirke ikke klart å omstille seg i takt med den teknologiske utviklingen og økende sekularisering i samfunnet. Det er langt ifra bare helvetesdebatten som har skremt folk vekk fra kirkebenkene, mener han.

– På 1950- og 60-tallet var NRK den største menigheten i Norge, fordi gudstjenester ble sendt i radio. Dette fortsatte med fjernsynet. I dag er det mulig at folk kan sitte hjemme og følge med det som skjer i kirkerommet via Skype. Og også prester kan skrive blogg. Men det skjer i liten grad. Hvor mange av biskopene våre er egentlig på Facebook?
Hvor mange av biskopene er på Facebook?

– Kirken i Norge har lenge forsømt nye muligheter til å nå ut og være synlige for folk. Den teller fortsatt antall hoder over harde trebenker i kirkerommet, og bruker dette som målestokk for oppslutning, mener Aarebrot. Han minner om at en overveldende andel av Norges befolkning fortsatt er medlem av folkekirken.

Aarebrot tror kirken har mye å gå på rent pedagogisk, i det å nå ut med budskapet. Rett og slett hvordan prester og gudstjenester fenger folket. Han mener personlig at Kirkens Bymisjon i så måte er flinkere enn den ordinære delen av Den norske kirke.

• Født 19. januar 1947 i Bergen.
• Professor i sammenliknende politikk (UNIB).
• Agnostiker. Medlem av Den norske kirke.
• Valgforsker og politisk kommentator.
• Populær foredragsholder. Fikk Norges Forskningsråds formidlingspris i 2014.
• Holdt direktesendt forelesning på 200 minutter på NRK-TV i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014.
• Holdt tilsvarende i 2015 om andre verdenskrig i Norge og i 2016 om amerikanske presidenter.
• Skal i 2017 holde foredrag på 500 minutter i forbindelse med 500-årsjubileet for Reformasjonen.
Kilde: Store norske leksikon

Når ble Jesus født, egentlig?
Ifølge Frank Aarebrot er årsaken til at julefeiringen i Norge starter 24. desember et kompromiss kirken i sin tid inngikk.

– Den kirkelige Kristmesse er 25. desember. I engelskspråklige land feires «Christmas» på første juledag. I Norge feires julaften fordi dette lå innenfor den hedenske tradisjonen med midtvintersblot rundt vintersolverv i dagene 22.-24. desember.

– Og så kalte man høytiden for jul, som er et gammelt hedensk ord for blot, forteller Aarebrot.

Men ble Jesus egentlig ble født den 25. desember, som er dagen man i vestlig kristendom markerer som hans fødselsdag?

– Ut fra historiske opplysninger i Bibelen, der det henvises til hvilke embetsmenn som regjerte i de ulike tidsperiodene, så kan Jesus ikke ha blitt født senere enn år 4 før år 0.

– Men når på året Jesus ble født, er det umulig å si noe sikkert om, sier Aarebrot.

Feirer jula som en lysfest
Like fullt er det norsk tradisjon å starte julefeiringen med gaver og alt som hører med, på julekvelden 24. desember.
Hvordan feirer Aarebrot julen?

– Vår familie er blandet norsk-nederlandsk, med tradisjoner fra begge land. Vi feirer både norsk jul og jødisk Hanukka. Vi leser ikke akkurat juleevangeliet, men feirer julen som en lysfest midt i den lange svarte natten.