Hva er viktigst å lære?

I starten på et nytt skoleår har Sunnmørsposten snakket med 13 elever ved forskjellige skoler i Ålesund. Fra første klasse og til tredje året på videregående.

Erika Bryne Olsen, 5 år.
1. klasse, Hessa skole

– Det viktigste med skolen er at man lærer seg å lese.

– Jeg gleder meg til å lære meg tysk. Jeg kan allerede telle til fem på tysk. Det har mamma lært meg. Og så gleder jeg meg til å lære å skrive. Jeg kan allerede skrive navnet mitt. Og så navnet til bestevenninna mi.

Tobias Oskar Nerås, 6 år
2. klasse, Åse skole

– Viktigst er å kunne lese og skrive og matematikk. Kan man ikke lese når man blir stor, og for eksempel får en bursdagsinvitasjon, så vet man ikke hva som står der. Og da kommer man ikke i bursdagen.

– Jeg gleder meg til KRLE, men vet ikke helt hva det er ennå. Og så til å lære engelsk. Jeg har lært masse engelsk allerede. Det har jeg gjort hjemme. For eksempel juice – og strawberry, som betyr jordbær. Jeg lærte meg å lese litt før jeg begynte på skolen. Da hjalp storebroren min meg litt. Han går i fjerde klasse. Og så lærte jeg klokka. Den er nå fem på halv to.

Tiril Holm Solvang, 8 år
3. klasse, Åse skole
– På skolen er det viktigste å kunne regne og lese. Hvis man ikke kan å lese, så vet man ikke hva som står der – og det blir jo litt dumt. Det er også viktig at man lærer å være snill og høflig. Og så er det i hvert fall viktig at man lærer seg å ikke stjele.

– Jeg vil bli litt flinkere til å lese og skrive.

Samuel Lillestøl, 9 år
4. klasse, Åse skole

– Det viktigste er å være venner, og ikke slåss. Det er noe alle bør klare, og som man må øve seg på. Hvis alle skulle vært stygge mot hverandre, så hadde alt blitt veldig dumt og galt her i verden.
– I år gleder jeg meg til å lære den digitale klokka. Og så har jeg lyst til å lære meg å gange mer i matte.

Kornelius Lislegaard, 10 år
5. klasse, Aspøy skole

– Kanskje engelsk og matte er viktigst å lære. For da kan man dra til mange andre land, og der snakker de gjerne engelsk. Og så trenger man matte for å få seg en skikkelig jobb. Svømming er også veldig viktig. Kan du svømme, så trenger du ikke baderinger – og man drukner ikke.

– Jeg gleder med til svømminga i år, og så til naturfag. Det er så lenge siden jeg hadde naturfag. Jeg liker matte best. Det hadde vi allerede første dagen.

Darja Iljina, 11 år
6. klasse, Aspøy skole

– Det viktigste med skolen er å være sammen. Ikke plage hverandre, men være snille. Og så er det selvfølgelig viktig med matte og de andre fagene. Slikt man må lære seg for at det skal bli enklere i livet.

– Akkurat nå er jeg skikkelig spent på å lære om mat og helse. Og så gleder jeg meg til naturfag, det er skikkelig kjekt. Jeg liker også de andre fagene.

Tanmay Joshi, 12 år
7. klasse, Aalesund International School

– I tillegg til fagene, er nok det viktigste med skolen å lære seg og kommunisere med hverandre og hvordan vi skal være mot hverandre. I India studerte vi dette kun i teoritimer på skolen. Her i Norge får vi lære det også i praksis. Språk er også veldig viktig, ikke minst engelsk.

– Jeg gleder meg til å lære ting jeg ikke har lært før. Matte, naturvitenskap og informasjonsteknologi er blant fagene jeg liker best. Jeg liker også sport, som for eksempel fotball.

– Det viktigste i skolen er gode lærere. Som har fokus på det de skal lære deg, og som kan gi skikkelige svar når du lurer på noe i fagene. Det er også viktig at elevene lærer hvordan man skal oppføre seg. Og hva man skal gjøre i en vanskelig situasjon, for eksempel hvis noen slutter å puste.

– Jeg gleder meg til å lære litt vanskeligere ting og noe nytt som jeg ikke har lært før. Jeg liker godt kunst og håndverk. Og så liker jeg språk. Språk er bra å starte å lære tidlig. Jeg har hatt spansk siden jeg begynte her på den internasjonale skolen i 5. klasse.

Andreas Slyngstad, 13 år
9. klasse, Skarbøvik ungdomskole

– Det viktigste er å ha en god tid på skolen. Man bør kunne være seg selv, og ha trivsel i det å lære. Å være trygg på at de andre i klassen ikke ler av deg, hvis du sier noe feil. Trivsel gir et bedre samfunn i klassen.

– Jeg har gledet meg mest til å komme i gang med skoleåret, egentlig. Det har ikke vært så mye å gjøre hjemme i sommer. Det er bra å starte med lekser og skolearbeid, møte venner og lærerne igjen. Og begynne på igjen med gym. I år skal vi også finne ut mer om hva vi har lyst til å utdanne oss til, og om hvilke forventninger vi bør ha.

Cornelia Helland Rørstad, 14 år
10. klasse, Spjelkavik ungdomskole

– Det viktigste på skolen er å gjøre leksene og stille godt forberedt til timene. Å lære seg gode rutiner, holde fokus og ikke falle ut, er viktig med tanke på høgere utdanning. Og så er det kjempeviktig å få venner. Skolen bør lære elevene å være snille og greie mot hverandre, og dermed hvordan man kan få seg venner.

– I år skal vi gjøre oss klare til å ha eksamen. Det blir spennende å se hvordan det går. Jeg liker å lære nye ting.

Oda Reite, 15 år
Vg1, Akademiet videregående skole

– Det viktigste er å lære å kjenne hverandre og seg selv. Hvis du kjenner de rundt deg, så er det lettere å komme videre og få hjelp. Og klarer du å være deg selv, så oppnår du kanskje mer av det du har lyst til å gjøre.

– Jeg har begynt på studiespesialisering med toppidrett. Jeg gleder meg til å lære å legge opp treningsløp og kosthold – og hvordan man blir en idrettsutøver.

Hege Hovden, 16 år
Vg2, Borgund vidaregåande skole

– Skolen må lære elevene å kunne oppføre seg blant folk, og behandle folk likt. Det er viktig for at alle skal kunne ha det bra med seg selv, og i forhold til andre. Hvis man ikke kan det, så hjelper det ikke å kunne så mye annet. Man skal jo forholde seg til folk resten av livet, både gjennom jobb og annet.

– Jeg har begynt på helsearbeiderfag, og jeg forventer å lære mer om hvordan man behandler folk godt. Jeg vet ikke ennå helt hva jeg har i vente, men det blir nok litt mer praktisk arbeid sånn etter hvert.

Tobias Bergmo, 17 år
Vg3, Fagerlia videregående skole

– Det viktigste er å lære hvordan du klarer å fungere i forhold til andre mennesker og samfunnet rundt deg. Mennesker må du forholde deg til hele livet, både gjennom arbeid, i det offentlige, med venner og familie. Så det bør man ha fått ut av skolen etter 13 års opplæring.

– Jeg har nettopp flyttet hit til Sunnmøre fra Oslo, så jeg gleder meg mest til å bli vant til stedet og det sosiale livet her. Og lære mer om hvordan menneskene her oppfører seg, og hvilke meninger de har.

Solholm fikk lese det 13 elever på forskjellige alderstrinn i Ålesund selv mener er viktigst å lære på skolen.

– Her var det mange gode og positive svar, sier Solholm. Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket, og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Deriblant Opplæringsloven og tilhørende regelverk.

Lodve Solholm har selv tidligere jobbet i mange år som lærer i barne- og ungdomsskolen. Han var en periode også skolesjef i hjemkommunen Ørskog.

– De yngste elevene er opptatt av å lære noe, da spesielt fag. Førsteklassinger møter gjerne på skolen med store øyne og en veldig iver etter å lære, forteller han.

Han er glad for at barna i grunnskolen er opptatt av både matematikk og fremmedspråk, i tillegg til det å lære seg å lese og skrive.

– Realfag er viktig. Og verden er blitt mye mindre siden jeg var ung, og jeg som bodde på Vestnes knapt hadde vært så langt som til Ålesund fram til konfirmasjonsalderen.

– Å lære seg flere fremmedspråk enn engelsk blir stadig viktigere, mener han.

Solholm merker seg også at etter hvert som barna blir eldre, så vektlegger de i større grad kompetanse i mellommenneskelig omgang.

– Dette er også veldig i tråd med formålsparagrafen. Underforstått handler dette nok også om mobbing, som vi alle har et ansvar for å jobbe imot, hele tiden.

Han ser det som veldig positivt at mange av elevene vektlegger viktigheten av å lære å oppføre seg godt mot hverandre.

– Det å ta vare på hverandre og kunne være i lag, på tross av ulikheter, er enormt viktig lærdom, allerede fra barnehagen, mener han.

I fjor var Lodve Solholm på besøk til flere skoler i fylket og holdt undervisning i demokrati for elevene – da i forbindelse med grunnlovsjubileet.

– De aller fleste av dagens barn og unge i Norge har svært gode holdninger til verdien av likeverd og demokrati. Det er verdt ti tusen ganger mer for landet enn oljefondet, mener han.

Fylkesmannen fører tilsyn med at skolene drives i samsvar med lover og forskrifter. De siste årene har Fylkesmannen hatt tilsyn ved skoler i alle de 36 kommunene i Møre og Romsdal.

– Da er vi ikke på jakt etter ting som er gale. Vi skal være et hjelpemiddel for skolene, sier Solholm. Han synes at formålsparagrafen for opplæringen inneholder «mye fine ord».

Formålsparagrafen i Opplæringsloven (§ 1-1) gir et sammendrag av opplæringens overordnede mål og innhold i den offentlige grunnskole og videregående skole.

Formålsparagrafen i skolen har blitt endret en rekke ganger siden 1848, senest i 2008.

To tidligere versjoner:
1936: «Folkeskolen skal hjelpe til å gi barna en kristelig og moralsk oppdragelse og arbeide for å gjøre dem til nyttige mennesker både åndelig og legemlig.»

1969: «Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikla deira evner, åndeleg og kroppsleg, og gje ei god allmennkunnskap så dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Skolen skal fremje åndsfridom og toleranse, og leggje vinn på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar og mellom skole og heim.»

Fra 1998 felles lov for grunnskole og videregående. Privatskoler/friskoler har særskilt lovverk.
Kilder: wikipedia/regjeringen.no

1-1. Formålet med opplæringa
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som
respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, ­dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, ­engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha ­medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og ­lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.