«Kom hjem»

Av: Kristin Knudsen, kultur- og reportasjeredaktør

Det er budskapet til sju kommuner i Ålesundsregionen når de torsdag 29. desember inviterer studenter hjemme på juleferie til romjulsarrangement på Terminalen.

«Sjekk inn» kalles møteplassen mellom studenter og representanter for lokalt næringsliv.

BAKGRUNN: Inviterer ungdommen tilbake til Sunmmøre

– Vi ønsker å få ungdommen tilbake til kommunene våre, sier Anne Mette Liavaag, strategi- og utviklingssjef i Ålesund kommune, om bakgrunnen for det hun håper skal bli et årlig romjulsarrangement.

Ideen om slike nettverksbyggende arrangement der hensikten er å friste ungdom til å flytte hjem, er på ingen måte ny.

Konseptet er godt utprøvd flere steder i landet, blant annet i Nordfjord. Der det årlige påsketreffet på Nordfjordeid er blitt et regionalt treffpunkt for alle som er interessert i å etablere seg i Nordfjordregionen. I fjor var mer enn 400 deltakere med på arrangementet, som var større enn noensinne.

Om det funker?

I Nordfjord har de aldri målt effekten av sitt arrangement, men de mener å vite at kontakter er blitt etablert med tanke på rekruttering.

– Det finnes ingen quick-fix,advarer Finn Ove Båtelid, forsker på regional utvikling ved Møreforskning.

Mye skal klaffe for at utflytta ungdom skal flytte hjem igjen. Det handler først og fremst om arbeid. Men også om utdanningsvalg, parforhold og familierelasjoner. Og kanskje litt om natur og kultur.

Hva mener ungdommen selv? Hvorfor har noen valgt å flytte til Ålesundsregionen? Hvorfor har noen valgt å flytte tilbake?

Og hvorfor har noen flytta ut?

Møt noen av tilbakeflytterne, tilflytterne, og noen som ikke helt har bestemt seg ennå, i dette magasinet.

Christoffer Tryggestad Ryste (20)
Hjemsted: Ålesund
Studie: Internasjonal markedsføring (bachelor) ved Handelshøyskolen BI i Bergen.

Jeg er født og oppvokst i Ålesund, og etter mine 19 første år i byen har jeg fått et inntrykk av at byen byr på gode muligheter innenfor business og har et marked innenfor blant annet eksport og import som for meg personlig kan virke veldig interessant. I tillegg til dette og sunnmøringenes velkjente mentalitet er Ålesund en by jeg alltid har trivdes i og en by jeg kan unne mange å vokse opp i! At jeg vil komme til å flytte tilbake er fortsatt veldig uvisst og man vet aldri hva som kan skje videre. Men om muligheten skulle by seg skal man ikke se bort i fra at dette kan skje.

Kristin Erstad Remvik (20)
Hjemsted: Ålesund
Studie: rettsvitenskap (master) ved Universitetet i Oslo

Jeg er ikke fremmed for tanken å en gang flytte tilbake til Ålesund etter fullført studie. Jeg trives godt i Oslo, men Ålesund er tross alt hjemme. Der har jeg familie, natur og vante omgivelser. Det er likevel veldig vanskelig å si noe om hva jeg tenker fem år fra nå. Mye vil likevel sikkert avhenge av hva jeg ønsker å jobbe med, og hvilke muligheter jeg har til det i Ålesund.

Audun Grøtta Giske (23)
Hjemsted: Giske
Studie: Lektorutdanning innen realfag, matematikk og fysikk ved NTNU i Trondheim

Jeg kunne absolutt tenke meg å flytte tilbake til Sunnmøre etter fullførte studier. Først og fremst fordi det blir nært familie og venner, men etter å ha vært de fleste steder i Norges land kan jeg si at Sunnmøre uten tvil er et av Norges desidert vakreste steder. Det i seg selv er grunn nok til å flytte tilbake. Det andre er at det vil alltid være behov for lærere, spesielt nå som det er mangel på realfagslærere, burde det ikke være et stort problem å få seg jobb.

Jon Åge Giske Andersen (21)
Hjemsted: Giske
Studie: Statsvitenskap (bachelor) ved Universitet i Oslo

På sikt vil jeg nok flytte hjem, enten til Giske eller til Sunnmøre generelt. Jeg er hjemmekjær og tenker at når jeg i fremtiden skal etablere familie så vil jeg gi barna mine den samme oppveksten jeg hadde, med fjell- og fjøreturer, frie og trygge omgivelser og muligheter man ikke har i Oslo sentrum. Det er klart det ikke vil være like lett å finne jobb som er relevant for utdannelsen min der, men Sunnmøre er en region i vekst, så det vil nok være muligheter der for de som er villige til å jobbe for det.

Svein Hanken (21)
Hjemsted: Ålesund
Studie: Økonomi og administrasjon (bachelor) ved Norges handelshøyskole i Bergen

Jeg gleder meg allerede til å flytte hjem til Sunnmøre. Det har jeg hatt lyst til siden jeg flyttet for å studere, og den lysten blir ikke mindre i det hele tatt. Det er noe spesielt ved det å være i Ålesund, og næringslivet der byr på store muligheter for å finne drømmejobben. Også er luften friskere der!

Tone Hafsås (20)
Hjemsted: Ålesund
Studie: Medievitenskap (bachelor) ved Universitetet i Oslo

Jeg er usikker på om jeg kommer til å flytte tilbake til Ålesund etter studiene. På den ene siden er det jo der jeg har mesteparten av familien min, men samtidig har man flere arbeidsmuligheter i Oslo. Jeg vet ikke hva jeg kommer til å ende opp med å jobbe som, men føler at utvalget her i Oslo er bredere.

Amanda Klara Georgiadis Tenfjord (19)
Hjemsted: Tenfjord
Studie: Medisin (6 årig profesjonsstudium) ved NTNU i Trondheim.

Jeg tviler på at jeg flytter tilbake til Sunnmøre rett etter studiene. Jeg elsker naturen og menneskene der, men jeg kan tenke meg å utforske utlandet før jeg flytter hjem igjen. Men jeg kan absolutt tenke meg å komme tilbake til Sunnmøre senere i livet.

Elisabeth Overvoll Hole (23)
Hjemsted: Stranda
Studie: Psykologi (6-årig profesjonstudie) ved NTNU i Trondheim

Det er vanskeleg å seie kvar eg endar opp etter endt studie. Eg ser ikkje heilt føre meg å flytte tilbake til heimbygda Stranda. Det heng saman med at eg ikkje ynskjer å arbeide i yrke som psykolog på ein liten stad. Sunnmøre derimot, kan nok ikkje utelukkast, sjølv om eg trives veldig godt i studiebyen min, Trondheim. Samstundes har eg eit lite ynskje om både å ta spesialisering, og forelese på universitetet ved sidan av den kliniske delen av yrket. Men kvar eg til slutt endar, er det nok fleire faktorar som vil avgjere. Sunnmøre og heimbygda Stranda, samt det som er å by på der av fjell og natur, er heilt klart eit sakn. Difor er det alltid godt å vende tilbake dit når ein treng eit avbrekk i ein travel studiekvardag.

Evelyn Justus (20)
Hjemsted: Ålesund
Studie: Spansk og latinamerikanskstudier (bachelor) ved Universitetet i Bergen.

Jeg tror ikke jeg kommer til å flytte tilbake. Jeg opplever Bergen som en rik kulturby, som er veldig tilpasset studenter. Jeg setter pris på hvordan så mye er koblet sammen og tilrettelagt for oss, alt fra transport- til fritidstilbud. Slik opplever jeg det ikke der jeg kommer fra. Bergen er like vakkert som Ålesund, men i tillegg skjer det ting for ungdommer. Gratis forelesninger og åpne dager på museer og Grieghallen, utvalget av utesteder og spisesteder gjør at jeg foretrekker Bergen på alle plan, foruten gamle venner jeg har i Ålesund. Men de kan jeg heller besøke i feriene, bo og studere vil jeg gjøre i Bergen.

Ruben Kopperstad Wolff (21)
Studie: Rettsvitenskap (master)
ved Universitet i Oslo.

Jeg kunne absolutt tenke meg å flytte hjem etter studiene og er klar for det når den tid kommer. Jeg trives veldig godt i Oslo, men å studere i Oslo for meg er på mange måter et nødvendig onde for å få den utdannelsen jeg vil ha. På Sunnmøre, og spesielt i Ålesund, har du etter min mening alt du trenger. Det er rikelig med jobbmuligheter i næringslivet, et bredt tilbud av fritidsaktiviteter og lignende, også får du muligheten til å stå opp og se på Sunnmørsnaturen hver dag. I mine øyne er det alt man kan be om på et sted.

Christoffer Myren Vågnes (27)
Hjemsted: Langevåg
Studie: Webredaktør (master) ved L’Université de Poitiers i Frankrike

Jeg er nokså impulsiv og lever veldig i øyeblikket. Derfor er det litt vanskelig å planlegge, men Sunnmøre har en spesiell plass i hjertet mitt. Men jeg tror helst at jeg ser meg selv i en større by i fremtiden. Jeg er veldig opptatt av kultur og liker å bo i byer. Du har ofte flere muligheter med tanke på yrker relatert til web, for eksempel. Jeg driver også med kunstfoto. Men jeg er som sagt veldig glad i Sunnmøre og ser frem til hver gang jeg drar hjem. Det er kanskje der jeg ender opp til slutt!

Lars Martin Sandanger (20)
Hjemsted: Ålesund
Studie: Rettsvitenskap (master) ved Universitetet i Oslo

Ja, det kunne jeg definitivt tenke meg. Ingenting er som å komme hjem. Det er flere grunner til det. En av dem er at jeg – naturlig nok – har mye familie i Ålesund. En annen er at mange av vennene mine har en plan om å flytte hjem. Videre tror jeg også at det i stor grad er et jobbmarked for jurister i Ålesund, og jobbmuligheter er ikke noe å kimse av. Disse tre faktorene, og sikkert mange flere, veier for meg tungt.

Maria Stokseth Hurlen (20)
Hjemsted: Ålesund
Studie: Rettsvitenskap (master) ved Universitetet i Oslo

Jeg kunne tenke meg å flytte tilbake til Sunnmøre etter studiene. Lite kan måle seg med naturen og turmulighetene hjemme, og jeg savner å ha det som en del av hverdagen. Mye kan likevel skje på fem år, så det er vanskelig å si noe sikkert.

Marte Maråk (20)
Hjemsted: Ålesund
Studie: Sivilingenør i industriell kjemi og bioteknologi (master) ved NTNU i Trondheim

Jeg har veldig lyst å flytte tilbake til Ålesund når jeg er ferdig å studere. En stor del av grunnen er fordi hele familien min er der. I tillegg elsket jeg å vokse opp i Ålesund og byen er det eneste stedet jeg kunne tenke meg å stifte familie i.

Kristoffer V. Årvik (23)
Hjemsted: Ålesund/Ellingsøy
Studie: Industriell økonomi og teknologiledelse (master) ved NTNU i Trondheim

På langsikt kunne jeg kanskje det, men på kort sikt er det tvilsomt. Det virker ikke realistisk i dagens situasjon at det finnes arbeidsplasser som er relevant til mitt studie for nyutdannede. De fleste mulighetene er i Oslo, Trondheim og utlandet. På lengre sikt når man har mer erfaring er det flere bedrifter som virker som om de kan være relevante. Interessen for å returnere til Sunnmøre er tilstede, men det krever selvfølgelig at jeg har arbeid i regionen.

Caelum Flaathe (21)
Hjemsted: Ålesund
Studie: Forkurs til ingeniør (årsstudium) ved NTNU i Trondheim, trolig aerospace engineering i Storbritannia neste år

Jeg kommer ikke til å flytte hjem. Først og fremst vil det ikke være jobb for meg der om jeg utdanner meg som romingeniør (finnes jo så vidt jobber innenfor dette feltet i hele Norge). Andre grunnen er at jeg aldri trivdes helt. Kanskje hang jeg med feil folk, kanskje passet jeg bare ikke inn, men Ålesund er en by hvor lite skjer, og folk kjenner hverandre litt for godt. Jeg fant heller ikke miljøer som var stimulerende for meg. Nå har jeg ikke gått på høyskole der, så det kan jo være at miljøet rundt meg hadde vært annerledes da.

For tre år sidan flytta Dale heim til Ålesund for å hjelpe familien med å ta seg av bestemora si, som ikkje lenger kunne bu åleine. Då hadde ho budd i både Oslo, Egypt, London og dei siste tre åra i Dubai.

– Arbeidsmarknaden her var annleis enn eg hadde sett for meg. I Dubai og London finst der stillingar i næringslivet rundt kulturforståing, mens her finst det ikkje mykje som passar mi utdanning som samfunnsvitar, fortel Dale som blei verande i Ålesund etter at bestemora flytta inn på sjukeheim. No studerer ho dokumentar og journalistikk i Volda.

– Eg utdannar meg stadig vekk frå Sunnmøre. Det er heilt klart at det er familie som har gjort at eg har valt å kome heim igjen, seier Dale som har jobba litt som lærarvikar dei siste åra. No tenker ho på å studere pedagogikk.

– Eg har vel eigentleg funne ut at undervisning er noko eg verkeleg trivst med. Også er det jo ei lita investering i Ålesund som framtid, seier ho. Frå før har ho eit halvt års journalistutdanning frå Førde, der ho møtte Furelid.

For eit år sidan flytta dei saman i Ålesund, og han kjøpte ein bygard på Sankten og starta galleri.

– Eg tok ein sjanse og hadde aldri trudd at det skulle gå så bra. Interessa for kunst i Ålesund er jo heilt enorm. Furelid har også selt godt til utlandet og trur plasseringa midt i sentrum har mykje av æra for dette.

– Eg vurderte aldri Oslo. Sjølv om eg har mange kundar der, ville eg nok drukna i mengda, medan her blir eg synleg på ein heilt anna måte. Som kunstnar har eg også lært mykje av det unike lyset her og eg må innrømme at eg så smått har forelska meg i byen, seier han.

Heimstaden Førde bleiknar i skuggen av Jugendbyen. Han ler og legg til at han reknar med ingen frå Førde les Sunnmørsposten. Han sett også pris på dei urbane kvalitetane i sentrum, slik som Ingrids glasverk, Raccon, Søstrene Fryd, konsertane på Terminalen, Teaterfabrikken og sjølvsagt galleria.

– Kjedebutikkar har vi over heile landet, men det er det unike som gjer byen attraktiv, ikkje serieprodusert i plast frå Kina.

Debatten rundt tiltak for å få utflyttere hjem er langt fra ny. Tilfeldighetene skulle ha det til at Hanne Fagerslett har vært intervjuet to ganger i Sunnmørsposten om temaet. Først som utflytta student, siden ble hun intervjuet da hun som nyutdannet designer vendte nesa hjem igjen etter sju år i Bergen.

– Kanskje blir jeg overrasket over byen siden sist, sa 2011-versjonen av Hanne Fagerslett til Sunnmørsposten.

Av den opprinnelige vennegjengen var knapt noen igjen, og hun fortalte at hun kom til å savne kulturtilbudet i Bergen.

Fem år seinere er det derfor på sin plass å oppsøke designeren for å høre hvordan det har gått.

På kontoret til designbyrået Elle Melle på Skansekaia er hun langt fra aleine: Alle er enten hjem- eller innflyttere.
Og verken Fagerslett eller kollega Marielle Benedicte Blaalid hadde flytta til Ålesund, hadde det ikke vært for at de fikk jobb her.

– For ett år siden hadde jeg ikke tenkt til å flytte tilbake. Jeg hadde bodd i Oslo og Milano, og var klar på at jeg ikke skulle tilbake til lille Ålesund. Men så fikk jeg tilbud om jobb, og det er vanskelig å få jobb i Oslo for tiden, sier Blaalid.

– Men så ble jeg positivt overrasket, sier hun.

– Hadde Ålesund vært som i 2011, da jeg flytta hit, ville jeg snudd i døra. Men det har skjedd utrolig mye på få år, sier Fagerslett.

De ramser opp: Konsertlokalet Terminalen har vært viktig. Festivaler, bypatrioten, kafeer og Devoldfabrikken – som de regner som en del av sentrum, over Moa – har ført til en mer urban livsstil.

– Nå kan det skje så mye at jeg ikke får med meg alt, og må velge. Det hadde jeg aldri trodd, og er en positiv trend jeg håper fortsetter, sier Fagerslett.

Likevel er det langt igjen, sier de to.

– Jeg savner andre aktiviteter på kveldene. Hvis man ikke vil gå ut å drikke, er det lite å finne på og få steder å bli kjent med folk. Det skjer enten på byen eller på fjellet, sier Blaalid.
Fagerslett har hele tiden bodd i bysentrum, nå med to barn. Det vil hun fortsette å gjøre.

Hun savner flere grønne lunger og aktiviteter for barn i sentrum.

– Hvis vi for eksempel vil spise ute på en grønn flekk, må vi opp i Byparken. Og vi må til Fosnavåg for å gå i badeland. Jeg vil også utfordre kommunen her, det er lange ventelister på kulturskolen, sier hun.

Noe annet de savner er flere spisesteder i mellomsjiktet – i Ålesund er det enten eller. Alt i alt er det imidlertid godt moment i sentrum, mener de.

– Når ett butikkvindu lukker, åpner en ny, sier Fagerslett.

– Det er ikke bare kjeder, men også spesielle ting, sier Blaalid.

Et lite siste hjertesukk fra de to hjemflytterne: Kollektivtransporten er de ikke fornøyd med. Bussene går for sjeldent, spesielt på kveldstid.

– Det blir litt som høna og egget, ingen tar buss, og derfor går bussene sjeldent. Hvis de hadde kjørt et prøveprosjekt, med buss og båt til Sula ofte og sent, tror jeg folk ville brukt det, sier Fagerslett.

Blaalid bor ikke i sentrum – men planlegger å flytte dit. Nå er det tungvint.

– Hvis du vil gå ut på kino i sentrum en kveld, eller ta en øl, kommer du deg ikke hjem.

Etter ti år i hovudstaden flytta Dag-Filip Roaldsen og kona Merete heim til Valderøya. Med barn nummer to på veg, var det på tide å bryte opp frå livet på 50 kvadrat.

– Det kjennast rett. På Valderøya er vi nær Ålesund, samstundes som vi har familie og naturen, seier han.

– Eg liker i grunnen det lokale preget. At ein kan gå i byen og treffe folk ein kjenner.

Dei flytta frå nokre gode Oslo-vener, men flytta samstundes heim til gode barndomsvener. Som barnefamilie i eit nabolag har dei også lett fått vener der.

Samstundes er det ikkje til å stikke under ein stol at folk på Sunnmøre kan vere meir tilbaketrekte enn Oslo-folket. Dag-Filip leiter litt etter orda, vil ikkje generalisere heller.

– Det er fort gjort å vere litt norsk og skule litt på folk som ser kjend ut, i staden for å seie – hei, eg hugsar jo deg, gjekk ikkje vi på skule i lag?

– Var det noko du frykta?

– Spesielt som musikar, som har teke del i eit stort miljø i Oslo, så var eg spent på om eg ville klare å ta vare på kontaktane. Og så var vi spente på jobbfronten.

Han er musikar, kona er musikkterapeut. Dei vart overraska over kor mykje som har skjedd på kulturfronten.

– Ålesund er verkeleg på veg til å forsterke seg som ein kulturby, seier Dag-Filip, som ofte drog til Volda og Ørsta for å gå på konsertar då han vaks opp. No er tilbodet større.

Han saknar likevel fleire attraktive arbeidsplassar innanfor kreative næringar. Han trur det heng saman med at her ikkje er så mange kulturutdanningar.

– Sunnmøre har jo nokre utfordringar med å få høgt utdanna folk til å flytte hit. Men eg har ikkje fasiten.

I sommer flytta Sondre Stiklestad tilbake til Ålesund, etter å ha fullført studiene «Organisational innovation and entrepreneurship» ved Copenhagen business school. Kort fortalt fokuserer studiet på hvordan designe og administrere prosesser for innovasjon og entreprenørskap på alle nivåer i samfunnet og i bedrifter.

Stiklestad ga sin masteroppgave navnet «Kunnskapsutveksling i en maritim klynge» og ser inn i hvordan kunnskap blir delt mellom bedriftene i den maritime klyngen gjennom en åpen innovasjonsprosess.

– Jeg ønsker meg først og fremst en jobb innenfor det maritime da jeg har hatt stor interesse for dette helt siden jeg var liten. Her finnes det stillinger hvor det hele tiden er fokus på innovasjon, nytenkning og en risikovillighet til å satse videre og utnytte de ressursene havområdene våre har.

– Dette er noe som trigger meg veldig, sammen med at klyngen er internasjonalt rettet og er en arena hvor man stadig vil møte nye spennende muligheter, forteller Stiklestad om hvorfor han valgte å fokusere nettopp på det maritime, i et studie som egentlig ikke binder han til denne næringen.

– Jeg jobbet et år i Rolls-Royce før jeg begynte på masteren, og den gang så ting ganske lyst ut, men nå har ting forandret seg, sier Stiklestad som sliter med å få seg jobb, ikke bare innen det maritime.

– Det er jo det maritime jeg vil drive med, men jeg har også søkt på flere ulike stillinger, innenfor det meste. Det er dårlige tider, og det har blitt lite intervju ut av søknadene mine, forteller Stiklestad som kun har fått napp hos Møller Bil, hvor han har et månedslangt vikariat som resepsjonist i desember.

– Jeg har blitt tatt så godt imot, og det er ikke det at jeg ikke trives der, men det var ikke akkurat det jeg hadde sett for meg da jeg skrev master, sier han og legger til all erfaring fra arbeidslivet teller positivt.

Det Stiklestad savner mest er å ha noe konkret og forholde seg til.

– Det har ikke vært noe problem og fylle dagene det siste halvåret, og jeg har jo egentlig hatt det kjempefint, men livet blir jo satt litt på vent. Selv om jeg stortrives hjemme med foreldrene mine, så skulle jeg jo gjerne ha skaffet meg en egen leilighet, men det går ikke slik situasjonen er nå.

– Det er dette som er byen min. Jeg har bodd i både København, Trondheim og også litt i Italia, så da har jeg fått de opplevelsene. Men det vil alltid være Ålesund som er hjemme, og det er jo her familien min er. For å ikke snakke om fjorder og fjell, sier han. Hva som veier tyngst av jobb og hjemstedet klarer han ikke å svare på.

– Ja takk begge deler. Men jeg har jo så vidt begynt å søke på noen jobber i Oslo. Det viktigste vil vel være å få en fot innenfor, så vil Ålesund alltid være her, sier han og legger til at nedgangstidene, særlig innenfor det maritime, vil bringe nye muligheter på bordet.

– Nedgangstid fører jo til endringer, og det vil dukke opp nye muligheter. Det skal bli spennende å se hva som skjer, sier han.

Og Stiklestad kjenner flere som er i samme situasjon.

– Jeg er ikke den eneste som sliter, og det er også de som søker andre typer jobber som rammes. Det kan virke som, særlig når det gjelder stillinger som er attraktive for de med master, at det som oftest er krav om erfaring. Og da blir det veldig vanskelig for nyutdannede studenter, sier Stiklestad som også har forståelse for situasjonen.

– Om jeg selv skulle ansette noen hadde jeg jo gått for dem med erfaring. Men jeg er en optimist, og tenker som så at alt er mulig, det tar bare litt lengre tid, sier han.

Et opphold i Frankrike og nære vennskap knyttet på tvers av landegrenser førte Candace Brown til en kafè i Stavanger. Derfra begynte turene til Ålesund og kaffebrenneriet Jacu.

– I 2015 var jeg klar for neste steg, da de ringte meg og spurte om jeg ville jobbe der. Det ville jeg, sier Brown.

– Siden har jeg ikke sett meg tilbake. Jeg visste fra første stund at dette var hjemmet mitt. When it fits, it fits!

Kanskje må man være utlending for å virkelig tenke over det. I alle fall, Brown forteller ivrig om at hver del av Norge har sin identitet og lokale kultur. Og Ålesund har en identitet som ingen andre steder.

– Ålesund har denne stemningen over seg, elitistisk, men avslappet og rolig. Ikke som LA, der man må kjempe seg fram, nesten aggressivt, sier hun.

– Hva er det med Ålesund?

– Det er så mange små ting. Historien med møbeldesign, naturen, majestetiske fjell og fjorder. Jeg trodde jeg hadde forstått Norge, men så kom jeg hit. Og jeg kom jo bare fordi jeg kjente noen mennesker.
Mangfold

Brown er sertifisert Q-grader av kaffe. Enkelt forklart forstår vi det slik at hun smaker og kvalitetssjekker kaffe. I jobben reiser hun mye rundt for å treffe importører og vurdere nye bønner.
Kaffebrenneriet importerer kaffe fra hele verden, som brennes i Ålesund før det sendes videre til kafeer og utsalg i både Ålesund, Stavanger, Bergen og Oslo.

Hun mener Ålesund har bemerkelsesverdig mange kafeer.

– Det er mye mangfold for en så liten by, og ingen av dem kopierer hverandre. Du kan gå gjennom byen på sju minutter, men likevel har dere denne store arenaen, der jeg så Elton John for ikke så lenge siden, sier hun.

Hun mener likevel det kunne vært interessant å se om det dukker opp et større utvalg av spisesteder.

– Min erfaring er at byen har vært åpen og ønsket meg velkommen med åpne armer. Mange steder føler jeg meg marginalisert når folk hører jeg er amerikaner. Men her blir ingen sjokkerte, de bare sier «å, kult, hvilke ting liker du», sier hun.

– Har du noen tips til innflyttere?

– Selv om du ikke trenger bil i dagliglivet, så sørg for å kjenne mulighetene for å låne, eie eller leie bil. Det er utrolig mange fine områder rundt, som kan være vanskelige å komme til uten bil, sier hun.

– Hvordan blir man kjent med sjenerte nordmenn?

– Jeg føler egentlig at nøkkelen til integrering er å prøve å forstå og lære hva som ligger bak måten folk er. Jeg føler jeg har lært meg å sette pris på hvilke verdier som ligger bak kulturen her, sier hun.

– Hva er det verste med Ålesund?

– Dette er kanskje ikke negativt, men mer komisk. Men alle har så mange gode ideer hele tiden, som om du ikke kan slå det av. Overraskende mye blir gjort også, men det kan være så mye at man blir stressa!

Det var jobben hos Fiskeridirektoratet som fikk Hanna Bauge til Ålesund, og det tok bare noen måneder før hun begynte å se etter leilighet.

Å flytte til Ålesund skremte ikke den nyutdanna juristen fra Universitetet i Bergen.

– Jeg kjente mange hyggelige sunnmøringer før jeg flyttet hit. De er engasjerte, har god humor og et godt lynne. Jeg føler meg veldig hjemme her, sier hun.

– Jeg liker meg godt utendørs. På Sunnmøre kan jeg gjøre mye av det jeg trives med, som å gå i fjellet, surfe, klatre, gå på topptur og kjøre snowboard. Jeg synes det er spennende med disse tindende, sier hun.

Sunnmøringer kan ha ord på seg for å være vanskelige å komme inn på.

– For min del har det vært motsatt, sier hun.

–Det er mange gode tilbud på Sunnmøre. Dersom du er positiv og deltar på det som byr seg, vil du raskt bli kjent med byen og menneskene som bor der, er hennes råd til nyinnflyttere.

Og så har hun lært seg et lite triks for å gjøre et godt inntrykk:

Etter tre år i byen har hun ingen planer om å flytte, men det er også ting som kan bli bedre, påpeker hun.

– På Vestlandet finnes verdiskapningen innenfor Norges viktigste næringer. Jeg er derfor av den oppfatning at Ålesund bør bli en del av en større og sterkere vestlandsregion som kan konkurrere om arbeidskraft på lik linje med Oslo, sier hun.

Det kunne for eksempel vært flere tilbud for jurister i byen, har hun merket.

– Det er for lite arbeidsplasser i regionen, noe som medfører flytting til hovedstaden. Mange ønsker faktisk heller å bo i Ålesund.

– Jeg satser for fullt på langrenn og trener hver dag på skolen.

Vi har ofte to økter om dagen, og treningsopplegget er veldig bra. Det er gode muligheter for å utvikle meg her, sier 17-åringen.

Da familien bestemte seg for å flytte fra Kristiansand til Ålesund, var det viktig for Ludvig å finne seg et sted der han kunne satse videre på langrenn.
– Jeg hørte at det var et veldig bra skimiljø der, så da var valget enkelt. Jeg begynte der i sommer, men går andre året.

Han er godt fornøyd med satsingen, og håper den skal bære frukter framover.

– Vi konkurrerer nesten hver helg i januar og februar, der det største er norgescupen og junior-NM. Jeg kom på 22. plass i fjor i junior-NM, og det var en ganske stor forbedring, sier han
Ludvig har en høgere målsetting over nyttår.

– Sesongens mål er ei topp-ti-plassering i junior-NM. Jeg håper det er mulig, sier han.

Nå kommer flertallet av studentene ved NTNU i Ålesund «utenfra» – altså fra andre fylker. Det er ikke helt ferske tall på hvor mange av disse som blir værende, men en studie fra 2012 viste at halvparten av studenter fra andre fylker ble boende i Møre og Romsdal.

Trude Pedersen var en slik student. Hun kommer fra Byrknesøyna i Sogn og Fjordane, men hadde bodd mange år i Bergen før hun flyttet til Ålesund for å studere shipping­ledelse.

– Det var et dårlig arbeidsmarked da jeg var ferdig utdanna for halvannet år siden. Men jeg var ikke klar for å forlate Ålesund helt ennå, sier hun.

Takket være tidligere erfaring og nettverk fikk hun jobb. I dag er hun eventkoordinator i Momentium.

– Jeg vet ikke om det blir Ålesund for alltid, men jeg hadde ikke hatt noe imot det, sier Pedersen, som har sett en enorm utvikling i byen fra 2012 til i dag.

– Bysentrum og kulturlivet blomstrer. Jeg opplever selv at folk jeg kjenner fra Sunnmøre som har flyttet til de større byene ikke forstår utviklingen som har skjedd her, mener hun.

Det er ikke bare byen som er i endring. Også studentmassen har endret seg mye på få år.

Gjennomsnittsalderen var i år 2000 27,7 år. 13 år seinere hadde den sunket til 23,7. Studentene er yngre og flere kommer flyttende.

– Dette betyr veldig mye for byen og området. Det betyr jo at potensialet til vekst er mye større enn man ellers ville hatt, sier Gjermund Kvernmo Langset, leder for Studentparlamentet ved NTNU i Ålesund.

Han tror også at en del studenter blir værende.

– Aboslutt, for det er jo på dette tidspunktet i livet du etablerer deg. Dette er første gang en er hjemmefra, og knytter nye, nære bånd. Overraskende mange jeg kjenner fra både sør, øst og nord har blitt værende. Både de som har etablert familie og ikke.

Skal vi tro forsker Finn Ove Båtevik er det også studentene nettopp en viktig gruppe.

– Når man først har tatt en utdanning en plass, viser studier av studentene sine bostedsvalg at det er større sjanse for å bli værende i regionen, sier Båtevik, som gjennom sin tidligere jobb ved Møreforsking har forsket på regional utvikling.

– Forutsetningen er at de får seg jobb, legger han til.
Han mener det er mer effektivt å jobbe for å legge til rette for at studenter blir værende, enn for å få utflyttere hjem.

– De har gjort et aktivt valg om å flytte hit. Det kan være en god strategi «å bygge opp under» dette valget.

At stadig flere studenter kommer «utenfra», stiller imidlertid også helt nye krav til byen.

– Det er jo ikke slik at det har vært trasig her før, men en 27 år gammel ålesunder med bil og barn har helt andre behov enn en ny-innflytta 20-åring, sier Kvernmo Langset.

Studentlederen har flere ganger tatt til orde for at byen trenger bedre busstilbud, flere studentboliger, lesesalplasser og et større studenthus.

Nettopp studenthuset ble også viktig for Trude Pedersen. Gjennom frivillig arbeid der fikk hun innblikk i næringslivet og mulighetene som fantes.

– Det er viktig å engasjere studentene som kommer hit, sier hun.

– Jeg tror mange undervurderer fordelen av et stort nettverk.

Tellnes er oppvokst i Bergen, men takket være en sunnmørsk mor har han alltid hatt et forhold til Sunnmøre. Etter å ha studert noen år i Oslo, ble han overtalt av foreldrene, som da hadde flytta til Skodje, om å fortsette studiene ved NTNU i Ålesund.

– Jeg drev tidligere med litt gründerarbeid, men i høst følte jeg for noe mer permanent. Heldigvis fikk jeg god bruk for nettverket jeg bygde under studietiden i Ålesund, og fikk meg kjapt en jobb, forteller Tellnes som jobber som systemutvikler
hos Driw AS.

– Ålesund er en by som er veldig godt tilrettelagt for å skape kontakter, og dette kan man dra god nytte av, forteller han og legger til at dette også er noe av sjarmen på Sunnmøre.

– Jeg liker at folk er mer åpne og inkluderende her enn i storbyene. I tillegg har man jo veldig flott natur, og et kulturliv som har hatt en enorm vekst. Dette er noe jeg ser på som svært positivt. Jeg har absolutt ingen flytteplaner med det første, sier han.

Siden sjetteklasse har Oslogutten vært fast bestemt på å studere skipsdesign. Da var NTNU i Ålesund den eneste plassen som kunne tilby et såpass spesialisert studie.

– Det er ikke mye av verft- og designselskaper i Oslo. Når det er dette jeg har valgt å drive med, blir fort framtiden min på Sunnmøre, også etter studiene, sier Sunde som ikke lar seg skremme av de dårlige tidene.

– Akkurat nå er det tøft for nyutdannede studenter på grunn av at oljebobla sprakk, men næringa kan jo ikke stå helt stille heller. Jeg tror det vil dukke opp flere muligheter etter hvert, sier Sunde som tror nettopp dette kan bli en fordel for nyutdannede.

– Man trenger nyutdannede studenter for å få til en utvikling, sier han og legger til at han beundrer sunnmøringenes framoverlente holdning og vilje til og satse.

– Jeg har alltid vært veldig glad i Vestlandet, og besøkte Ålesund to ganger før jeg flytta hit. Det er her jeg ser for meg en framtid, forteller Lisa Marie Klungland som kommer fra Skånevik i Hordaland.

Hun begrunner framtiden i Ålesund hovedsakelig med næringslivet.

– Jeg har selv vært engasjert i arrangeringen av Næringslivsdagen ved skolen, og har fått se alle mulighetene som finnes her på Sunnmøre. For meg som ønsker å jobbe med det marine og maritime er Sunnmøre midt i blinken, og jeg var overrasket over hvor mange bedrifter som faktisk driver med akkurat dette, forteller Klungland som er klar over at det er utfordrende tider.

– Men det virker som om sunnmøringene er innovative og dyktige, så får man gripe mulighetene som dukker opp.

Direktøren for NHO i Møre og Romsdal, Torill Ytreberg, er optimist.

Mens den ene store bedrifta etter den andre har måttet redusere bemanningen og setter fagfolk på gata, ser Ytreberg en strime av lys i horisonten.

– Mange bedrifter får nå nye kontrakter, og det ser lysere ut for næringslivet neste år. Vi har vært i en bølgedal, men de maritime næringene svinger. Dette har vi vært gjennom før og har erfart at markedet kommer igjen. Da vil det være behov for flere fagfolk, sier Ytreberg.

Hun understreker at næringene vil måtte omstille seg og at det vil være behov for ulike typer arbeidskraft. Næringslivet vil også finne nye markeder og nye produkter.

– Vi vil i framtida se nye typer bedrifter som vi ikke vet om i dag, sier hun.

– Hva sier du til dem som ikke får seg jobb i dag?

– Et generelt råd er at man ikke må være for kresen og ikke låse seg til ett felt. Mange ser for seg toppjobben med det samme, men slik er det ikke. Se deg rundt og tenk bredt. Vil man ha seg jobb, er all arbeidserfaring nyttig, understreker NHO-sjefen.

Ytreberg legger til at det vil være jobber både i næringslivet og i det offentlige.

– Er næringslivet engstelig for å ta inn høyt kvalifisert arbeidskraft i frykt for at de raskt vil finne seg mer attraktivt arbeid?

– Nei, jeg tror ikke at det er slik nå. Næringslivet slik jeg kjenner det, er sugen på ny kompetanse. Med den omstillingen næringslivet nå er i gang med, vil det være behov for ny arbeidskraft og nye fagfelt, sier Ytreberg.

Når vi spør lederen i næringsforeninga, Kjell Sandli, om hva han ser som aktuelle yrker om tre år, har han klare råd.

– Jeg tror jeg satser på noe innen for helse. Så vil jeg også trekke fram privat service, som innebærer mye, blant annet handel. Til slutt har jeg et lite håp om at noe på og i havet skal være aktuelt. Jeg er helt sikker på at det blir et satsingsområde framover. Der har vi transport på havet, mat, og så er det jo mulig at det er nettopp havet som blir den viktigste energikilden i framtida, sier Sandli.