Fra hele Europa strømmet gavene til den brannherjede byen Ålesund inn. Avisene kunne fortelle om den ene store gaven etter den andre. Men når det kom til fordeling av både penger og naturalia ble det et spetakkel uten like. Giverne av både penger, matvarer, klær og andre ting var nok i stor grad av den oppfatning at bidragene skulle gå til de innbyggerne i Ålesund som hadde mistet alt i brannen.

De kommunale myndigheter derimot var av den oppfatning at giverne hadde tenkt på kommunen og kommunens tap. «Kommunen er den mest brandlidte», hevdet stadsingeniør Solem, og ville bruke det meste av pengene til kommunale oppgaver.

ERSTATNING TIL ALLE
Grasrota derimot, vanlige folk som sto på bar bakke, mente at midlene måtte fordeles rettferdig på alle. Amtmann Alexander Kielland foreslo å dele ut 50 kroner (drøyt 3.300 kroner etter dagens pengeverdi) på hver voksen person som hadde lidd tap under brannen. Det endelige vedtaket ble 50 kroner for voksne og 30 kroner pr. barn som ennå ikke var konfirmert.

De som skulle motta erstatning måtte ha fått ødelagt hus eller fartøy under brannen og ikke ha formue over 10.000 eller inntekt over 2.000 kroner. Denne utdelingen ble gjennomført i løpet av sommeren 1904.

Av en totalsum for pengeinnsamlingen på 1,2 millioner kroner (81,2 millioner kroner med dagens pengeverdi), ble knappe 770.000 kroner brukt til utdeling til de brannlidte, 138.000 ble avsatt til bruk for sjuke og uføre og noe ble brukt til bygging av sjukehus.

MATBERG
Det skulle vise seg at regnskapsføringen og kontrollen med bruken av pengene var heller mangelfull. En del av pengene som skulle utdeles til befolkningen ble ikke avhentet, og i 1914 ble disse midlene overført til Bjørgvin barnehjem som ble opprettet for midler innsamlet til brannofrene.

Det var likevel ikke fordelingen av pengene folk kritiserte mest. I tillegg til klær og utstyr kom det inn store mengder mat til byen, et gigantisk matberg, som innbyggerne ikke på langt nær greidde å spise opp etter hvert, men som ble lagret i den kjelleretasjen som sto igjen under den nedbrente Latinskolen.

KOMMUNALE KOMITEER
To kommunalt nedsatte komiteer var sentrale under hjelpearbeidet. Den ene var Huslydskomiteen og den andre var Hjelpekomiteen. Den første komiteen skulle administrere bygging av brakker og tildeling av husvære til de som trengte det. Den andre skulle fordele matvarer og andre varer fra hjelpesendingene.

En egen bekledningskomite skulle fordele de mottatte hjelpesendinger med klær, og det vakte ramaskrik i byen når komiteen høsten 1904 bare ville utdele de brukte klærne en hadde mottatt.

Ryktene gikk på byen om at medlemmer i de ulike komiteer sørget mest for seg selv. Periodevis var det matmangel i byen, mens det låg mye matvarer på lager som ikke ble utdelt.

FESTMÅLTID FOR ROTTER
Den 14. november 1906 ble byens presse invitert til synfaring på matlageret i Latinskolekjelleren, og det viste seg at det sto verre til enn det ryktene ville ha det til. Rottene hadde hatt mer enn ett festmåltid i kjelleren, og det luktet av bedervet mat som burde ha vært utdelt for flere år siden. Etter at disse rapportene sto på trykk, steg raseriet i byen enda mer, og kom til håndgemeng mellom politi og befolkning. Det var åpenbart at byens myndigheter ikke hadde maktet oppgaven med å fordele nødhjelpen på en god nok og betryggende nok måte.

AVSLO GAVE
Det viste da også den statlige revisjonen som gransket måten penger og annen hjelp hadde blitt fordelt på. Revisjonen uttalte at det var sørgelig å se «i hvilken tilstand de Madvarer befant sig i, der ca. 3 Aar efter Branden fremdeles henlaa i Latinskolens kjælder.»

lant byens innbyggere var det mye raseri over at en gave fra den britiske regjering til Ålesund, verdt flere hundre tusen kroner, hadde blitt avslått. Revisjonen hadde vurdert dette avslaget og kunne opplyse at vedtaket om å avslå den britiske gaven ble gjort at de norske statsmyndighetene etter samråd med Magistrat Rønneberg og ordfører Frisak i Ålesund. De mente tydeligvis at byen nå hadde fått nok.

MASSIV KRITIKK
Revisjonen kritiserer sønder og sammen både regnskapsføringen og dokumentasjonen for hvordan de innsamlede midlene ble fordelt. Magistratens regnskap (byfogd Rønneberg) kan knapt kalles regnskap, heter det i revisjonsberetningen.

Huslydskomiteen ved lærer E. Sæter har operert med et meget primitivt regnskap og har ikke hatt effektiv kontroll med utbetalingene. Heller ikke Hjelpekomiteen ved kasserer Paulsen har ført skikkelig regnskap. Kritikken mot byens myndigheter var med andre ord massiv også fra sentralt hold.


- SKREVET AV HARALD KJØLÅS -
Artikkelen ble publisert første gang i Sunnmørspostens bybrannmagasin januar 2004.

Fakta

Ålesund fikk 1,2 millioner kroner i hjelp utenfra. Det tilsvarer 81,2 millioner kroner i dag. Drøyt halvparten ble gitt direkte i støtte til de «brannlidte» i Ålesund. Hver voksen innbygger fikk 50 kroner (i dag 3.300 kroner), mens hvert barn som ikke var konfirmert fikk 30 kroner.