RUINERENDE: Utbrente bygninger langs Kipervikgata. I 2014-verdi førte brannen til forsikringsutbetalinger på omtrent 1,1 milliarder kroner. Bildet er utlånt av Aalesunds Museum.
Det spesielle med Ålesundsbrannen var at nesten hele byen ble lagt i ruiner. 850 hus gikk tapt, 230 hus var alt som sto igjen innenfor Ålesunds bygrenser. Over 10.500 mennesker ble husløse.
I omfang har en ikke her i landet hatt tilsvarende katastrofe. Når det gjelder hjelpebehov og mennesker på flukt er antakelig den nærmeste sammenligningen tyskernes herjinger i Finnmark og evakueringen fra denne landsdelen på slutten av krigen.
BILLIGE TREBYGNIGNER BRANT
Under den store bybrannen i Bergen i 1916 gikk 380 bygninger tapt. I disse forsvant ca. 1000 arbeidsplasser og rundt 2.700 mennesker ble husløse. En lang rekke større bedrifter og store bygårder brant ned, og det gjorde at verditapet i Bergen ble vesentlig større enn i Ålesund.
I Ålesund var det en by med forholdsvis billige trebygninger som brente. Den samlede branntaksten for alle hus i byen var før brannen på knapt 11,8 millioner kroner. Hver krone fra 1904 utgjør i dagens pengeverdi (2014) kr. 67,65, og i dagens kroneverdi var altså branntaksten for alle hus i Ålesund før brannen i 1904 på omtrent 800 millioner kroner. I dag er det ingen imponerende sum. Det tilsvarer ikke mer enn årsomsetningen i en av de større bedriftene i byen.
1,1 milliarder kroner
Branntaksten for de husene som brente ned i 1904 var på knappe 9,5 millioner kroner eller dagens kroneverdi på drøyt 640 millioner kroner. Norges Brannkasse regnet alene med å ha tapt knappe 9,5 millioner kroner på brannen. I tillegg kommer tap i form av bygninger og løsøre som var forsikret i andre selskaper, stipulert til 6,6 millioner.
De reelle forsikringsutbetalingene kom dermed antakelig opp i rundt 16 millioner kroner, noe som i dag vil tilsvare 1,1 milliarder kroner. I dagens samfunn er heller ikke det noen stor sum for en hel by.
VANLIG MED BYBRANN
Det var enkle trehus som brente og de færreste av de over 10.000 menneskene som bodde der hadde kostbare eiendeler eller innbo av stor verdi. Derfor ble også branntaksten relativt lav.
I gamle dager var det nokså vanlig at norske byer ble rammet av brannkatastrofer. Fra 1600 og fram til slutten av 1700-tallet hadde en totalt ca. 40 større brannkatastrofer i de norske byene. Både Oslo (Christiania), Bergen og Trondheim ble bortimot totalt rasert av brann minst en gang pr. hundreår.
et var nærmest livets lov i datidens byer at dersom et hus tok fyr, så var det nærmest umulig å hindre en storbrann.
FORTSATT BRANNFARE
I dag er verdiene knyttet til hvert hus i en by så store at det kalles bybrann selv om det bare er et kvartal som brenner. Bybrannen i Trondheim i desember 2003, der et kvartal langs Nordre gate med til dels flere hundre år gammel bebyggelse gikk tapt, førte til et forsikringskrav på rundt 300 millioner kroner. Å bygge opp igjen dette kvartalet kostet minst det som gikk tapt i Ålesundsbrannen.
En skulle tro at bybranner av samme slag som Ålesundsbrannen var en umulighet her i landet i dag, men det er et faktum som ikke minst Riksantikvaren understreker at det finnes over 150 historiske trebyer og tette trehusmiljøer (per 2004) i Norge som trues av ødeleggelse gjennom bybrann. Også i Ålesund finnes det fortsatt slike miljøer.
- SKREVET AV HARALD KJØLÅS -
Artikkelen ble publisert første gang i Sunnmørspostens bybrannmagasin januar 2004.
Ålesundsbrannen i 1904 er Norges største bybrann i omfang. 850 bygninger brant ned. Verditapet da 380 bygninger gikk tapt i Bergen i 1916 var likevel større. Bybranner var ikke et uvanlig fenomen for noen århundrer siden. Fra 1600 fram til slutten av 1700-tallet var det totalt omtrent 40 større brannkatastrofer i norske byer.
