Folkevandringen fra en brennende by og en brannruin ut til de omkringliggende distrikter førte til en dramatisk økning av smittepresset på Sunnmøre. «Ålesundsbrannen vart ei oppseding til hjelpsemd og hjartelag på Sunnmøre. By- og bygdefolk vart risste i hop av ein ublid lagnad», skriv Bendik Bonde alias Ludvik N. Holstad i ein artikkel i Sunnmørsposten mange år seinare.

Han forteller at de brannatten sto på Hareid og såg det røde lyset som avtegnet seg på nattehimmelen over Sulafjellet. De forsto det var brann, men ikke at det var bybrann.

Likevel reiste mange båter fra Hareid nordover for å assistere. Det samme fra de andre øyene. Alle hadde slekt i byen, og de byfolkene som kom fra distriktet søkte tilbake til slekt og venner for å få husrom.

SPREDTE TUBERKULOSE
I medisinalrapporten fra Nordre Sunnmøre fra 1907 skriver doktor Holtermann på Stranda følgende: «Branden gjorde at de Tuberkuløse spredtes til alle kanter, som det er umuligt at ha Rede paa deres Opholdssteder. Nu, da Byen kommer i normale Forhold igjen, begynner dette at rette seg. Efter hvert Dødsfall renses og desificeres Verelse og Töi».

I samme rapport fortelles det om en gutt fra Ljøen som hadde vært i Ålesund og blitt smittet av difteri. Totalt registrerte en i hele amtet (fylket) 100 tilfeller av difteri. Ålesund alene hadde 14 tilfeller og tre dødsfall.

I 1907 døde 126 mennesker av tuberkulose i Ålesund. Selv om byen stort sett var gjenoppbygd, tok det mange år å komme effekten av brakkeårene og anleggsårene til livs både i byen og i omlandet.

FORURENSET BRØNNVANN
I Medisinalrapporten fra 1906 rapporteres det således om tyfoidfeber i flere sunnmørsbygder. De fleste smittet fra Ålesund. Også i medisinalrapporten fra 1905 rapporteres det om to epidemier med tyfoidfeber i Ålesund. Årsak forurenset vann dels fra brønner og dels fra bassenger tilhørende byens vannforsyning. Den første epidemien begynte i den del av byen hvor det på grunn av bolignøden etter brannen var oppført brakker som var overbefolket og hvor rensligheten var under enhver kritikk.

TAR SMITTEN HJEM
Kloakkvesenet var også elendig. Legene må nå konstatere at skarlagensfeber sprer seg fra Ålesund og ut til bygdene. Kvinner og barn bor på bygdene fortsatt, og mennene kommer på besøk i helgene og har med seg smitte. Det er også mange fra bygdene som arbeider med gjenreisningen av Ålesund og de drar smitte med seg hjem. Også tuberkulosen i Ålesund er på frammarsj. Distriktslege Th. Lorentzen i Ålesund skriver i 1905 at «Sundhedstilstanden har for Aalesunds vedkommende i forløbne aar været mindre god.»

KJØNNSSYKDOMMER
I tillegg til to tyfoidfeber-epidemier har det også gjennom året vært utbrudd av kolera. Lorentzen konstaterer også at veneriske sjukdommer for første gang har fått fotfeste i Ålesund, både syfilis og gonoré. «Foranlediget av den fra alle kanter hitkommende arbeiderbefolkning», skriver Lorentzen. I medisinalrapporten for 1904 skriver distriktslegen om den betydelig forverring i helsetilstanden som brannen skapte som følge av langt dårligere sanitære forhold og en betydelig oppsamling av folk fra hele landet som gikk og ventet på å få arbeid med gjenoppbyggingen.

SKEPTISK TIL MURHUS
Legen ser ikke bare negativt på brannen, men nevner at for helsetilstanden på sikt så gjorde brannen at mange «elendige Rønner» i byen er blitt borte. Han er likevel skeptisk til innføringen av murtvangen, det at alle hus i bysentrum må bygges i mur. Lorentzen frykter at det vil gi hus med mye fukt og dermed helsemessig ugunstige boforhold. Smittepresset på landdistriktene kom altså dels av at mange tuberkuløse flyttet tilbake til de bygdene de kom fra, men også av at brakkebyen Ålesund de første årene etter brannen ble overbefolket av både bygningsarbeidere, anleggsslusker og lykkejegere fra hele landet.

ANLEGGSBY
Disse personene dro med seg alle slags smitte fra andre landsdeler, og siden det dro ut med den nødvendige reguleringen og tilretteleggingen for å gjenreise Ålesund, måtte de tilreisende bo i månedsvis i Ålesund under særdeles kummerlige forhold som Kristofer Uppdal har fortalt om i boka «Trolldom i lufta». I denne perioden var Ålesund på alle måter en anleggsby både med hensyn til smittespredning og sjukdom og også med hensyn til kriminalitet. Den belastningen delte Ålesund med resten av Sunnmøre.


- SKREVET AV HARALD KJØLÅS -
Artikkelen ble publisert første gang i Sunnmørspostens bybrannmagasin januar 2004.

Sykdommene

TUBERKULOSE: Infeksjon forårsaken av tuberkelbakterien. Oppdaget i 1882. Angriper oftest lungene, og overføres hovedsaklig ved dråpesmitte.
Les mer om tuberkulose på snl.no
KILDE: Store Norske Leksikon

DIFTERI: Infeksjon forårsaken av difteribakterien Corynebacterium diphteria. Hovedsaklig luftveisinfeksjon med blant annet feber. Kan være livstruende. Utryddet i dag.
Les mer om difteri på snl.no
KILDE: Store Norske Leksikon

TYFOIDFEBER: Infeksjon forårsaken av bakterien Salmonella typhi. Utbredt og fryktet i Norge og Europa tidligere, men er nå sjelden.
Les mer om tyfoidfeber på snl.no
KILDE: Store Norske Leksikon

KOLERA: Akutt tarminfeksjon forårsaket av bakterien Vibrio cholerae. Smitter gjennom kontaminert drikkevann eller fra person til person. Ingen epedemier i vår del av verden de siste hundre år.
Les mer om kolera på snl.no
KILDE: Store Norske Leksikon